Norske teknologiledere kjenner godt på utfordringen: det har aldri vært vanskeligere å finne dyktige utviklere lokalt. Allerede i 2020 slo en bredt sammensatt rapport fast at behovet for IKT-folk vil øke fra rundt 56 000 i dag til minst 95 000 innen 2030. Til tross for økende satsing på IT-utdanning, anslår NAV og NHO at Norge allerede i dag mangler 1 500-2 000 IKT-spesialister. Utdanningskapasiteten alene klarer ikke å dekke behovet på kort sikt. Norge utdanner rundt 5 500 nye IT-kandidater årlig, men behovet er langt høyere. Dette kompetansegapet hemmer digitaliseringen og vekstambisjonene i mange norske selskaper.
Samtidig som den lokale talenttilgangen er begrenset, øker presset på å innovere og skalere. Økt digitalisering og innovasjon krever flere fagfolk, men tradisjonelle tiltak som å utdanne flere utviklere har effekt først på lang sikt. Hvordan kan selskaper løse sitt akutte kompetansebehov uten å måtte senke ambisjonene? For mange ligger svaret i å tenke nytt og se utover landegrensene. Eksterne utviklingsteam, altså å utvide sitt eksisterende utviklingsteamet med eksterne ressurser, peker seg ut som en stadig mer attraktiv strategi.
Flere norske bedrifter har de senere år valgt å hente inn eksterne utviklingsteam fra utlandet fremfor å utelukkende rekruttere hjemme. En undersøkelse fra SSB viser at i perioden 2018-2020 flyttet omtrent 6 % av norske foretak en eller flere funksjoner ut av landet. Selv om andelen fortsatt er lav, er trenden økende. Innen teknologitjenester har andelen outsourcing faktisk doblet seg sammenlignet med midten av 2010-tallet. Rekrutteringsselskaper merker også økt pågang: Stadig flere virksomheter tar kontakt fordi de må rekruttere på tvers av landegrenser, forteller internasjonale rekrutteringseksperter.
Motivasjonen handler ikke bare om kostnader, men først og fremst om tilgang på kompetanse. Når norske virksomheter etablerer dedikerte team i for eksempel India eller Øst-Europa, får de tilgang til en global talentpool som langt overgår den her hjemme. Som en teknologidirektør i finanssektoren påpeker, handler det om tilgang på flinke folk som kan samarbeide med det norske kjerne-teamet, ikke om lavere timepris. Kostnadsbesparelser kommer likevel som en bonus. Over 60% av selskapene som outsourcet oppgir reduserte lønns- og driftskostnader som en viktig faktor. Eksempler finnes overalt: Alt fra medieselskaper til banker og industribedrifter har sett verdien av å hente utviklere der de finnes, enten det er gjennom nearshoring I Øst-Europa eller offshoring til India.
Hvorfor går så mange selskaper for dedikerte utviklingsteam i land som India fremfor å rekruttere lokalt? Her er noen nøkkelfordeler med en slik strategi:
Å bygge et større teknologiteam raskt er ikke nødvendigvis enkelt. Mange har erfart at intensiv lokal rekruttering kan gå ut over kvalitet og arbeidsmiljø. I tillegg kommer konkurransen om talentene: de beste hodene har ofte flere tilbud og forsvinner raskt fra markedet. Her kan eksterne utviklingsteam utgjøre en strategisk forskjell. Ved å samarbeide med en ekstern partner som har ferdige team eller ressurser på plass, kan man unngå flaskehalsene i rekrutteringsprosessen. I tillegg slipper en å ta all rekrutteringsrisiko internt, og man får i stedet presentert kandidater som allerede er evaluert og ansatt hos leverandøren. Det betyr også at HR-avdelingen avlastes betydelig.
En annen utfordring er at behovene svinger. Kanskje trenger du 6 utviklere nå, men om et år er 2 nok, eller omvendt. Det å ansette og så nedbemanne er kostbart og smertefullt. Med en fleksibel modell for eksterne utviklingsteam kan man justere teamstørrelsen smidig. Dette gjør det mulig å skalere produkter og tjenester raskere, fordi man vet at utviklerkapasiteten kan tilpasses uten lang ledetid. Som nevnt får mange startups økt handlingsrom i usikre tider ved å engasjere eksterne team de kan skalere opp eller ned etter behov. Rask tilgang på utviklere kan faktisk bli et konkurransefortrinn, i stedet for at mangel på kompetente utviklere bremser veksten, kan selskapet utnytte mulighetene når de dukker opp.
Til tross for alle fordelene er det naturlig at beslutningstakere bekymrer seg for kvalitet, kultur og kontroll når utvikling flyttes ut. SSB-undersøkelsen viste at kulturelle og språklige barrierer er den hyppigste grunnen til at noen lar være å outsource. Mange er usikre på om et eksternt team forstår forretningskonteksten og holder kvalitetsnivået oppe. Løsningen på disse bekymringene ligger i måten leveransen organiseres på. Modellen «norsk kontaktpunkt – global kompetanse» kombinerer det beste fra to verdener:
Selskapene får en lokal kontakt som tar seg av kommunikasjon, kontrakt og oppfølging, samtidig som selve utviklingsarbeidet gjøres av et dyktig team i utlandet. Eksperter på internasjonal rekruttering fremhever viktigheten av en dedikert kontaktperson for kunden, uansett hvor i verden kandidatene befinner seg. Når kunden har en norsk kontakt som kjenner selskapets kultur og behov, blir samarbeidet mye enklere og tryggere. Denne personen oversetter bokstavelig talt kultur og forventninger mellom partene. I praksis betyr det at man beholder norsk kontraktsmessig trygghet og kommunikasjon på norsk, samtidig som man utnytter den globale kompetansen.
Det lokale kontaktpunktet sørger også for at GDPR, sikkerhet og personvern håndteres korrekt. For mange selskaper i Norge er dette en forutsetning. Man kan ikke risikere data på avveie. Med en norsk leverandør som kontraktspart sikres juridisk samsvar med europeiske regler, noe som fjerner en stor bekymring i samarbeidet. Kort sagt: Ved å ha en fot i Norge og en fot der kompetansen finnes, får man både kulturell forståelse og global rekkevidde.
Jeg har jobbet med IT-leveranser i flere tiår, og derfor har jeg personlig sett hvordan denne modellen gir resultater. Vårt selskap, Red Orange Technologies, har bygget sine tjenester rundt norsk kontakt, global kompetanse-prinsippet. Vi kombinerer lokal tilstedeværelse med egne utviklingsteam i India, slik at kundene våre kan skalere raskt uten å gå på kompromiss med trygghet eller kvalitet. Nøkkelfordelene med vår leveransemodell er:
Utviklermangelen trenger ikke være et forsinkende ledd. Den kan tvert imot utløse nytenkning og smartere måter å jobbe på. Ved å omfavne eksterne utviklingsteam gjennom en modell som ivaretar norsk kontakt og global kompetanse, kan norske vekstbedrifter både avhjelpe kompetansemangelen og styrke sin konkurransekraft. Det handler om å se mulighetene i utfordringen: den ekspertisen man ikke finner på hjemmebane, finnes ofte tilgjengelig ute i verden. Med riktig partner og leveransemodell kan man trygt dra nytte av kostnadseffektiv skalering og en grenseløs talenttilgang. Uten å miste kontroll eller intern kultur underveis. For teknologiledere og HR-ledere gjelder det å tenke strategisk og langsiktig: eksterne utviklingsteam er ikke bare en kortsiktig nødløsning, men et inspirerende verktøy for å bygge sterke utviklingsteam som tar selskapet videre inn i fremtiden.